Skitur

I helgen var vi på årets eneste skitur med skolen. Turen var booka for flere uker siden og 6 norske ”eksperter” var meget positive med tanke på endelig å få litt snø under føtter, ski og brett. Vi som reiste var Håvard og jeg sammen med Levi, Even, Arne og Magnus fra leiligheten i New Jersey. En nesten full buss med 6 nordmenn, 2-3 amerikanske par og en flokk indiere. Etter å ha fylt ut et par forms som alt i alt bare sa at at vi skulle oppføre oss og ikke skulle saksøke skolen, bar turen mot Poconos og Snö Mountain. Den norske trua på gode skiforhold forsvant litt da vi møtte regn på vei oppover i bussen, men moralen holdt stand, da vi resonerte oss til at ”worst-case” var en dag i bassenget på hotellet ”med tilbehør”. Til alles overaskelse våknet vi opp til strålende sol, og knall påskevær. En ”continetal breakfast” ble inntatt i et stort savn etter ordentlig norsk grovbrød. At amerikanere virkelig klarer å leve på slikt kosthold er for meg like underlig som meningen med livet. En velkjent gul skolebuss ble testet ut mot fjellstigningene. På tur oppover spurte reiselederen om hvor mange som ikke hadde brukt ski før, og en flodbølge av hender gikk gjennom bussen, men stoppet brått ved oss på siste rad. Etter enda et par forms fikk vi utdelt ski og brett. Skiheisteknologien med heiser som blir hektet av wiren hadde tydeligvis ikke kommet til dette skistedet, så heisene gikk ikke særlig fort, men godt selskap, en liten lommelerke med whiskey, solskinn og påsketemperatur gjør det meste til en bra opplevelse. Føret var hardt og isete, men ble oppkjørt utover dagen, så forholdene var alt i alt ikke så verst. Til lunsj ble det BBQ burger og par-tre-fire pitchers med øl på deling, til den nette sum av $23 per pers, langt under prisene i NY. Siden det var herlig vær ville vi ”gærne nordmenn” sitte ute i sola, men dette var veldig uvanlig for betjeningen så vi måtte først få serveringen innendørs, for så deretter selv bære det ut i sola. Inne var det fullt av folk, men ute var det ikke en sjel, i total motsetning til hjemme i Norge. Etter skidagen var over avtalte vi å møte flokken med indiere til felles middag og stifte bedre bekjentskap. Etter et par timer i basseng og boblebad møtte vi opp med våre nye venner, og tok turen mot Scranton. Vi endte opp på en liten lokal grill med veldig god mat. Etter et par øl og pizzabiter tok vi turen mot den største klubben i byen. Her var det tydeligvis dresskode så siden vi hadde med et par hipphopper måtte vi diskutere litt med vakta før vi fikk klarsignal. Denne dealen gikk likevel i vasken da et par av oss ikke hadde med gyldig ID, altså førerkort eller pass. Vi ble så henvist til en lokal karaokeklubb et stykke unna som viste seg å være like døvt som vi trodde, så turen bar tilbake til hotellet etter en øl. Dagen etter var det på nytt opp i bakken. I dag skulle alle teste brett, inkludert Magnus og Arne som var nye på brett… Håvard var instruktør og gjorde sitt ytterste for lære et par rookies å stå. Arne holdt ut en tur, men da var alle musker i kroppen brukt opp og møre så han byttet til ski. Magnus holdt ut nesten hele dagen, men etter en tur i de mørkere løyper ble også den kroppen banka, så brettet hans ble også byttet ut med ski. Et kjent begrep innen skisport er offpist, dette begrepet har en helt annen betydning i denne bakken da det var kun var snø i bakken. Det måtte likevel testes hvordan dette var å kjøre off-pist i USA, og det gikk over all forventning… på gress.. Bussen gikk så tilbake til New Jersey, og samtlige var veldig fornøyd med endelig å fått snø under brett og ski, blitt kjent med mange nye folk, fått frisk luft i lungene, og de fleste kroppene er uten varige mén. - Anders K