2 uker igjen

Nå begynner vi for alvor å nærme oss slutten på semesteret så snart er vi ikke exchange students mer. De siste dagene har det vært kanonvær her i det store eple med temperaturer opp mot 34 grader i skyggen. Varmerekordene fra rundt 1940 ble knust på søndag med 10 Fahrenheit. For oss skolegutter så passet ikke værvarselet helt. Mandag satt vi alle inne og jobbet med skole mens solen skinte for alvor på utsiden. Hadde det vært mulig å se på dataskjærmene i kraftig sollys hadde vi LETT oppholdt oss andre steder! Vi måtte derfor jobbe inne mens jentebesøket var ute på stranden, på handletur og lå og solte seg andre steder på Manhattan. Vi har besøk av søstra til Ola og ei venninne av henne for tiden i tillegg til kjæresten til Håvard. 

Det er som sagt ikke lenge igjen av skoleåret og det betyr kortere tid til 5 av oss gutta skal på ferie til vestkysten. Håvard og Ola Gustav har eksamen i dag, en home exam, to framføringer før de kan takke for seg. I tillegg har de en innlevering til midten av juni i System Thinking. Vi andre 4 har framføring i dag i tillegg til 2 innleveringer, en framføring, en finl exam og en home exam før vi kan, om litt under 2 uker, takke Stevens for oppholdet.  

Ellers har vi det bra og kjører Air Condition for alle pengene (bokstavelig talt mtp 3 dobbel strømpris!)

- Erlend

Siste uka

God kveld!

For å unngå innlegg like lange som "ubrukelig ting i USA lista" så tenkte jeg at jeg skulle prøve å oppdatere litt oftere framover. Siste dagene med damene blei tilbragt mye ute. Hadde knallvær og over 20 grader, da er det uaktuelt å sitte inne i leiligheten. Var en tur ut til Liberty Island og Ellis Island samt nok en tur langs Battery Park. Yrende folkeliv når det er så fint vær! Jeg og Nicky rakk også en tur på Broadwayteater for å se Phantom of the Opera, noe som anbefales til alle med et snev av kulturell interesse, altså ikke deg OG... Plutselig var det Lørdag, og ladiesene måtte ta turen tilbake til Norge. Siden velkomsten var i dårligste laget blei vi med opp til flyplassen for å ta en ordentlig avskjed, romantisk plassert ved sikkerthetskontrollen. Vi gutta strevde litt med å få tak i taxi tilbake til tog-stasjonen, ingen av sjåførene ville ha oss med.. Når vi endelig kom oss til riktig etasje gikk det litt bedre. Det har seg slik at det er ulovlig for NY-taxier og plukke opp folk i NJ og motsatt, så når vi kom oss dit det var NJ taxier så gikk det fint. Før vi tok pathen tilbake til Manhattan stakk vi såvidt ovom noen smågater i Newark (byen) for å kikke. Var veldig fint vær denne dagen også (gikk i shorts faktisk) så vi bestemte oss for å sette oss på den første plassen med uteservering for å nyte en kald pils. Trur vi fant det mest fancy stedet i området fordi det kjørte lekre biler og motorsykler sakte forbi og studerte folk som satt der hele tida. Fine biler kom, og fine biler dro. Artig sted! Etter helga har det vært drittvær igjen med temperaturer ned mot -2 når man tar med chillfactor, noe NewYorkere gjør hele tida. Vi var forresten også oppe i Empire State Building en kveld, det var artig å se alle lysa! I går regna og blåste noe forferdelig, noe en Skrikende Ekholdt og vrengt paraply kan skrive under på. I dag er litt varmere, men har vært regn og torden. På skola er det mye å gjøre for tida. Skulle egentlig ha 3 innlevering fordelt på 3 uker, men pga surrete lærere har det plutselig blitt 3 innleveringer til neste uke. Great! eeeh. noooooot! På søndag var vi forresten på New York Autoshow for å sniktitte på mange nye bilmodeller, det var moro. Jeg og Ola fikk også prøvekjørt og testa city safetysystemet i nye Volvo XC60 sammen med ei hyggelig svensk dame, men mest glade blei vi for Daimsjokoladen vi fikk etterpå! mmm! Nei, nå ere kvelden! På gjenhør -Vebjørn-

Bilder på Facebook

Alle sammen, Vebjørn har lagt ut bilder på Facebook så nå kan alle som har han eller noen han har tagget som venn se på. Enjoy.

-Erlend

Damebesøk!

Kaaaching! Blogginnlegg igjen! Endelig damebesøk! 3 av oss har venta lenge på besøk fra våre etterlengtede fruer fra Moderlandet og forrige lørdag kom de. Vi hadde i lang tid snakka om at vi skulle møte opp på flyplassen og møte de med åpne armer, men.... Den gang ei.. Kvelden i forveien var det også besøk i leiligheten av to som Ekholdt kjente fra Vestfossen pluss ei veninne av Anne. Anne og Anne Marte kom hjem fra Mexico denne fredagen og Anne Marte skulle sove over til Lørdag. Vi som skulle få besøk av damene neste dag hadde ingen planer om utagerende festing, men avstanden fra kosedrikking til konsumeringskonkurranse er altfor liten for unge gutter som oss. Egentlig var ikke dette et problem dagen derpå, det var mer tidsberegning som blei en smule feil. Når vi ankom USA i Januar brukte vi 1 time fra flyet landa til vi var ute av flyplassen. Vi tenkte at damene kom til å bruke lang tid, så da trengte vi ikke være der før kl 15, siden de landa kl 14.... Kl 13:30 fikk jeg melding av Nicky; "Hello New York". SHIT!! Vi hadde ikke akkurat kommet oss ut av leiligheten.. Èn hadde ikke engang kommet seg opp av senga. Jeg vil ikke nevne navn, men han het Anders. Vi kom oss ut i gata fort som svint. Planen var å ta pathen(subway) opp til flyplassen, men vi fant ut at det var det ihvertfall ikke tid til nå lenger. Huka tak i en taxi, men sjåføren ville ikke kjøre oss fordi skiftet hans straks var over. Vi fikk tak i en annen taxi, men han skulle ha 80 dollar for turen, noe vi trudde var ran. Planen blei da path igjen. Før vi kom oss til en undergrunnsstasjon fikk Seppo telefon. Damene var kommet igjennom papirmølla og hadde fått bagasjen, kl 13:50! 10 min før de egentlig skulle lande! Aj aj aj. Da måtte vi bare konstatere at slaget var tapt... Et par av oss rusla rundt i skam en halvtimes tid, men en måtte hjem og legge seg igjen. Vil ikke nevne navn, så la oss kalle han Per, men han heter egentlig Anders. Damene kom seg til leiligheten etterhvert, og selvom vi hadde stryki på alt som het velkomsteksamen så ville de allikevel både gi kos og kysse oss! For noen heldiggriser vi er!! Kanskje nok om den første timen nå?? Ok. Hold kjeft Halvard, det er ikke så kjedelig å lese. HEY! Simen! Ikke no ufint. SØY! Resten av Lørdagen gikk med til småtrasking i området og mye hvile pga tidsforskjell. På søndag våkna vi opp til knallvær! Digg! Har ikke hatt mange varme dager her i NY, så vi setter alltid pris på en godværsdag som de nordmenna vi er. Turen gikk til Central Park og etterhvert Battery Park. Mye gåing denne dagen, men var virkelig deilig ute i sola. På mandag stakk vi avgårde på shopping til Woodbury Outlet. 220 butikker 1 times kjøring fra NY. Stusselig vær denne dagen og egentlig litt stusselig salg på outleten, men noe fikk vi da kjøpt oss. Nei, jeg kjøpte INGEN brune ting faktisk. Tirsdag var det skoledag for min del, selvom det er damebesøk er det dessverre en del skolearbeid som må gjøres. Damene var på shopping og sightseeing på Manhattan. Nicky ramla "helt tilfeldigvis" bort i et 3 etasjers M&M shoppingcenter og fikk lurt med seg alle inn dit for å blakke seg på sjokolade og peanøtter. Onsdag! Skoledag igjen for undertegnede, mens Damene,Kjensjord og Seppola dro på museumstur og utforskelsestur. Valget falt på Museum of Natural History eller noe i den duren. Indianere og dinosaurer i vakker harmoni. De var også innom bydelen Little Italy og Chinatown. Torsdag! Denne dagen var jeg avgårde til FAA, Federal Aviation Administration, en tur arrangert av INCOSE, International Council of Systems Engineering. Moro! Fikk kikka på flere fly og helikoptre både utvendig og innvendig. Kikka på en 1,3 million pund tung maskin som simulerte flylandinger, et svært hus hvor de forska på flybranner, en helt nyutvikla software for værmeldinger +++ Var som en godtebutikk for en ingeniørstudent. Damene var på Ground Zero og gåtur rundt store deler av nedre Manhattan. Fredag! Tidlig opp! Denne dagen skulle vi avgårde til Washington DC, eller bare DC som de sier på folkemunne. Hadde bestilt hotellrom på forhånd, men bussbilletter skulle vi ta på sparket på morgenen. Vi var på nettet kvelden i forveien og fant en adresse hvor bussen skulle gå fra. Men.. Ingen buss der. Taxisjåføren som jeg, Nicky og Erlend hadde visste heldigvis om dette, så han kjørte oss til riktig plass. Sjåføren til Monica,Birgit og Anders hadde ikke peiling, så han fant ikke fram før rett før avgang. Den bussen som venta oss var en halvsliten kostemalt buss med en stor kinesisk plakat i frontvinduet. 100 kakletet kinesere utafor bussen og 1 skrikandes sinna kinesisk koordinatordame. Skeptisk.... Togbilletter kostet 72 dollar + tax hver vei, mens bussen kosta $35 tur/retur! Tax trur var jeg et ukjent ord. Kom oss på bussen etterhvert, sovna, og våkna opp i.................. DC!! Johoo! Vi klarte det! Fikk huka tak i taxi, fant fram til hotellet, fint hotell, fine rom og kjempe sol!! Masse gåing resten av dagen. Masse skulle ses. Det Hvite hus med den mørke presidenten, Senatet, det høye spisse monumentet +++. Kjempe fint vær hele dagen, så vi til og med litt farge i ansiktet! DEILIG middag og vin i Georgetown på kvelden. Kjensjord,Birgit,jeg og Nicky fikk også med oss litt av utelivet. Anders fant et sted som hadde livemusikk. Et band bestående av gamle,men fenomentalt flinke soul/jazz/blues musikere. ALLE på utestedet dansa og sang konstant, med unntak av fire nordmenn som lider av til dels firkanta DNA. Vi satt heller og drakk rom og Cola som inneholdt helt motsatt forhold rom/cola enn det vi er vant med fra Norge. God stemning!! På lørdag dro jeg, Nicky, Erlend og Monica tilbake til NY, mens Anders og Birgit skulle være igjen i DC til mandag grunnet familie/slekt besøk i DC. Lørdagskvelden i NY blei nokså fuktig og inneholdt blant annet minicurlingdrikkeleik, heftig tipsing til servitør, tulipangivning til uteliggere, mislykka dansetrinn, stjeling av Ketchup og til dels tvilsomme photo shoots. Vil ikke nevne navn, men Anders Apekatt var det ikke denne gangen. Søndag.. Seeeint opp. Så frisk og rask og trasking rundt i gatene. Jeg og Nicky var ovom Central Park en tur igjen, Times Square og lokalområdet. Mandag.I dag. Skoledag igjen for min del. Jeg satt hjemme og jobba med Ekholdt, Erlend var på skola mens Nicky og Monica stakk ut. Planen var Ellis Island, men fergekøen var så lang at det isteden blei subway til Brooklyn. De var også innom et kjent bakeri for å kjøpe cup-cakes. Mmmmmmmmm sier Nicky. Anne og Håvard kom hjem igjen i dag, de har vært på tur til Miami de siste dagene. Anders og Birgit kom seg også helskinnet hjem. I kveld hadde vi tenkt oss opp i Empire, men køen var nesten endeløs.. Blei heller en tur opp til Times Square i "mørket" og vi fant også fontena som er i introen til Friends. Trudde vi.. Når vi kom hjem fant vi ut at den befinner seg i Warner Bros Studio eller no. Nå er det kvelden! Har blitt seint... Nicky tvang meg til å skrive blogginnlegg.. Håper dere fant det interessant. Mamma, takk for geitost!!! God natt! -Vebjørn- (Pssst!! Og Nicole)

Håvard skader foten

Da vi hadde besøk av gutta i 10 dager var det enkelte ganger det gikk hardt for seg. På St. Patricks day var alle utenom Ekholdt, Kjensjord, Vebjørn og jeg ute å og herjet og lagde New York utrygg. En gang i løpet av dagen klarte Håvard på mirakuløst vis å trå over. Han skulle hoppe på ryggen til Dag Jostein, men DJ ville tydeligvis ikke det så Håvard ramlet halvt på DJ og halvt på yttersiden av sin ventre fot. Det førte til ett stykk klumpfot.Vi har dessverre ikke film av det, men her er iallefall det han prøvde på denne linken.

Håvard er jo ekstremsportmann og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. Derfor fortsatte han kvelden som alle andre. Dagen etter, da følelsene begynte å komme tilbake, var det en person i leiligheten som hadde en smule vanskeligheter med å gå. Ekholdt og jeg spiller fotball og har hatt og sett mange ankelskader så vi kunne lett se at dette var snakk om en kraftig overtråkk og kanskje et strekt leddbånd.

Deretter startet operasjon lege og krykker. At USA er et spesielt land når det kommer til skader er det ingen tvil om. På Stevens er det en egen sykestue som Håvard gikk til. Her brukte sykepleierenhalvparten av tiden jeg hadde brukt på å undersøke foten hans. Hun konstaterte at det ikke var brudd og sa han kunne gå til en pediatrist for å få krykker. Her i lander har det seg sånn at man må ha KRYKKELAPPEN for å få krykker, noe Håvard ikke har. Han var derfor ikke kvalifisert for å gå på krykker. Hun kunne ikke anbefale en lege heller og sa at dette var noe forsikringsselskapet måtte anbefale. etter en lang dag med gåing/hinking, samtaler med taxisjåfører og sykepleiere og telefoner med forsikringsselskapet tok Håvard turen hjem og konstaterte at det er vesentlig bedre å bli skadet eller syk i hjemlandet Norge.

Hipp hurra for gode systemer! - Erlend