Siste innlegg fra New York Vikings

Da var vi kommet til slutten av studieåret og vi vil takke alle som har fulgt oss på bloggen vår. 

I morgen går flyet hjem til Norge for 5 av oss. Håvard og Anne reiser på søndag. Vi gleder oss alle nå til å komme hjem til kjente og kjære, kjent mat og sist men IKKE minst norske systemer. I dag har jeg betalt siste husleien som tok gode 6 timer. Alt kommer av at USA ligger så langt tilbake i tid så betalingsmåten de regner som den beste og mest pålitelige er sjekkvarianten. Ja, den vi la bak oss i Norge for 15 år siden, ja. Ja, den som baserer seg på å skrive på en lapp og håpe at pengene ikke forsvinner i posten, ja. I dette tilfellet hadde lappen forsvunnet så vi fikk $300 fee for vi ikke hadde betalt husleien, men etter jeg fikk tatt ut $5900 i cash gikk alt greit. Dette var et kapittel for seg selv da. Jeg eier to gyldige legitimasjoner som er passet mitt og førerkortet. Dessverre tar ikke bankene førerkortet som gyldig legitimasjon fordi utløpsdatoen for min del er i år 2083 og det er for lang fram, men et kredittkort jeg mottok i posten av jobben og som ikke har bilde, det er gyldig. Flott!

Vi fem gutta har, som dere har fått med dere, vært på ferie på vestkysten. Vebjørn skrev sist da vi var i San Diego. Etter det gikk turen til Las Vegas og 40 grader. Etter to netter og gambling kjørte vi videre til LA for å treffe familie av Kjensjord. Etter noen påspanderte margarita kjørte edrue Kjensord oss 30 minutter utfor byen for å finne ly for natten. 

Ola Gustav i kjent stil.

Dagen etter gikk turen videre til Santa Barbara. Det var en flott rolig by og jeg hadde mitt første nachspiel på standen, mens Vebjørn mistet mobil og lommebok på det samme stedet. 

Av naturlige grunner fant vi ikke igjen dette dagen etter så vi kjørte da like greit videre mot San Francisco langs Route 1. Etter et par dager og mange timer i bil kom vi til slutt til San Francisco med mange bratte bakker. Vi fikk besøkt Alcatraz også selv om vi måtte ut med 30 dollar ekstra per person enn først antatt. Vi måtte i tillegg innom en fantastisk kjedelig øy for å se hvordan det var der for 100 år siden. Etter 3 timer på den øya gikk turen til Alcatraz. Dette var høydepunket i SF for oss som vet hvem Al Capone og "Birdman" er.

Siste natt ble tilbringt på flyplassen på vegg-til-veggteppet. 

Nå er vi avslutningsfasen og prøver å få med oss alt uten at det blir så mye overlast, selv om det er mer eller mindre umulig etter 5 måneder med tilgang til billige klær og sko...

Da vil vi bare takke for oss i Apartment 5C i 22nd St og så sees vi snart hjemme.

-Erlend

San Diego

Tjohei! Vi har talt taxisjåfører og tvilere midt imot og nyter livet på San Diegos skyggeside.  Vi er jo bare i detta området på natta, på dagen har vi vært litt rundt omkring. I går gikk vi mye rundt i byen, mens vi på kvelden plei plukka opp av tremenningen til Kjensjord som tok oss med til en populær fisketacorestaurant. Der hadde vi både reke og haitaco, noe som smakte fortreffelig! Et "par" Coronas blei det selvfølgelig også, det hører med på ferie. I dag sjekka vi ut pacific beach. Har bare vært etparogtjue grader i dag, så blei ikke bading, men vi fikk kasta en del amerikansk fotball. Moro når man endelig begynner å få til noen gode kast innimellom. Ola fikk skikkelig teken på det! I kveld stakk vi på San Diego Padres baseballkamp. Stadionen var veldig fin,  og ganske stor. Kapasitet på 42 000, mens det i dag var ca 27 000 der.Billetten kosta usle $12, og det med 1 pølse og 1 stor brus inkludert! Kampen var jevn lenge, men Padres vant til slutt 5-3 over Reds etter 2t og 45min spilt. Baseball er ikke verdens mest spennende sport, men er da moro å ha vært på kamp. I morra er det utsjekking kl 11, så stikker vi å henter leiebilen. SÅ! Så er det VEEEEGAAAS! Det er ca 5 timers kjøring herfra, så det tar vi mer enn mindre i et jafs. Kjensjord har booka rom på Excalibur Hotel, og vi regner med at det blir 2 netter der.  Well, thats all for now folks.  

-Vebjørn-

West coast!

Tjena! Denna bloggskrivingen går det dårligere med for hver dag nå.... Semesteret er ferdig for oss alle nå, og i dag dro alle unntatt Håvard og Anne til San Diego. Vi skal være her på vestkysten i 11 dager og forhåpentligvis rekke over San Diego,Las Vegas,Los Angeles og San Francisco på den tida. Når vi tok taxien til hotellet lurte sjåføren på hvorfor vi hadde bestemt oss for dette hotellet. San Diego er en trygg by sa han, unntatt i det området vi skulle bo..Ojda. Skeptisk.. Men Hotellet er helt greit og når vi tar Taxi til byen når vi skal dit, så trur jeg vi skal overleve... Vi leier bil fra 16 mai og da går turen antagelig til Las Vegas der det blir å feire 17 Mai. Det blir nok en litt annerledes 17 Mai enn det vi er vandt til, men spennende blir det. Etter Vegas er planen å stikke innom LA for så og kjøre videre opp til San Francisco langs kysten på Route 1. Det blir en del kjøring de dagene der,  men vi har leid en 7 seters minivan, så plass blir det nok av. Bilen leveres i San Francisco den 21, så går flyet vårt tilbake til NY 24. Da har vi 5 dager i NY før vi endelig returnerer til moderlandet. Det skal bli godt! Jupp, det var en kort oppdatering på hvordan ståa er. Forhåpentligvis kommer det flere så sant ikke San Diego eter oss levende.  

Vebjørn

2 uker igjen

Nå begynner vi for alvor å nærme oss slutten på semesteret så snart er vi ikke exchange students mer. De siste dagene har det vært kanonvær her i det store eple med temperaturer opp mot 34 grader i skyggen. Varmerekordene fra rundt 1940 ble knust på søndag med 10 Fahrenheit. For oss skolegutter så passet ikke værvarselet helt. Mandag satt vi alle inne og jobbet med skole mens solen skinte for alvor på utsiden. Hadde det vært mulig å se på dataskjærmene i kraftig sollys hadde vi LETT oppholdt oss andre steder! Vi måtte derfor jobbe inne mens jentebesøket var ute på stranden, på handletur og lå og solte seg andre steder på Manhattan. Vi har besøk av søstra til Ola og ei venninne av henne for tiden i tillegg til kjæresten til Håvard. 

Det er som sagt ikke lenge igjen av skoleåret og det betyr kortere tid til 5 av oss gutta skal på ferie til vestkysten. Håvard og Ola Gustav har eksamen i dag, en home exam, to framføringer før de kan takke for seg. I tillegg har de en innlevering til midten av juni i System Thinking. Vi andre 4 har framføring i dag i tillegg til 2 innleveringer, en framføring, en finl exam og en home exam før vi kan, om litt under 2 uker, takke Stevens for oppholdet.  

Ellers har vi det bra og kjører Air Condition for alle pengene (bokstavelig talt mtp 3 dobbel strømpris!)

- Erlend

Siste uka

God kveld!

For å unngå innlegg like lange som "ubrukelig ting i USA lista" så tenkte jeg at jeg skulle prøve å oppdatere litt oftere framover. Siste dagene med damene blei tilbragt mye ute. Hadde knallvær og over 20 grader, da er det uaktuelt å sitte inne i leiligheten. Var en tur ut til Liberty Island og Ellis Island samt nok en tur langs Battery Park. Yrende folkeliv når det er så fint vær! Jeg og Nicky rakk også en tur på Broadwayteater for å se Phantom of the Opera, noe som anbefales til alle med et snev av kulturell interesse, altså ikke deg OG... Plutselig var det Lørdag, og ladiesene måtte ta turen tilbake til Norge. Siden velkomsten var i dårligste laget blei vi med opp til flyplassen for å ta en ordentlig avskjed, romantisk plassert ved sikkerthetskontrollen. Vi gutta strevde litt med å få tak i taxi tilbake til tog-stasjonen, ingen av sjåførene ville ha oss med.. Når vi endelig kom oss til riktig etasje gikk det litt bedre. Det har seg slik at det er ulovlig for NY-taxier og plukke opp folk i NJ og motsatt, så når vi kom oss dit det var NJ taxier så gikk det fint. Før vi tok pathen tilbake til Manhattan stakk vi såvidt ovom noen smågater i Newark (byen) for å kikke. Var veldig fint vær denne dagen også (gikk i shorts faktisk) så vi bestemte oss for å sette oss på den første plassen med uteservering for å nyte en kald pils. Trur vi fant det mest fancy stedet i området fordi det kjørte lekre biler og motorsykler sakte forbi og studerte folk som satt der hele tida. Fine biler kom, og fine biler dro. Artig sted! Etter helga har det vært drittvær igjen med temperaturer ned mot -2 når man tar med chillfactor, noe NewYorkere gjør hele tida. Vi var forresten også oppe i Empire State Building en kveld, det var artig å se alle lysa! I går regna og blåste noe forferdelig, noe en Skrikende Ekholdt og vrengt paraply kan skrive under på. I dag er litt varmere, men har vært regn og torden. På skola er det mye å gjøre for tida. Skulle egentlig ha 3 innlevering fordelt på 3 uker, men pga surrete lærere har det plutselig blitt 3 innleveringer til neste uke. Great! eeeh. noooooot! På søndag var vi forresten på New York Autoshow for å sniktitte på mange nye bilmodeller, det var moro. Jeg og Ola fikk også prøvekjørt og testa city safetysystemet i nye Volvo XC60 sammen med ei hyggelig svensk dame, men mest glade blei vi for Daimsjokoladen vi fikk etterpå! mmm! Nei, nå ere kvelden! På gjenhør -Vebjørn-

Bilder på Facebook

Alle sammen, Vebjørn har lagt ut bilder på Facebook så nå kan alle som har han eller noen han har tagget som venn se på. Enjoy.

-Erlend

Damebesøk!

Kaaaching! Blogginnlegg igjen! Endelig damebesøk! 3 av oss har venta lenge på besøk fra våre etterlengtede fruer fra Moderlandet og forrige lørdag kom de. Vi hadde i lang tid snakka om at vi skulle møte opp på flyplassen og møte de med åpne armer, men.... Den gang ei.. Kvelden i forveien var det også besøk i leiligheten av to som Ekholdt kjente fra Vestfossen pluss ei veninne av Anne. Anne og Anne Marte kom hjem fra Mexico denne fredagen og Anne Marte skulle sove over til Lørdag. Vi som skulle få besøk av damene neste dag hadde ingen planer om utagerende festing, men avstanden fra kosedrikking til konsumeringskonkurranse er altfor liten for unge gutter som oss. Egentlig var ikke dette et problem dagen derpå, det var mer tidsberegning som blei en smule feil. Når vi ankom USA i Januar brukte vi 1 time fra flyet landa til vi var ute av flyplassen. Vi tenkte at damene kom til å bruke lang tid, så da trengte vi ikke være der før kl 15, siden de landa kl 14.... Kl 13:30 fikk jeg melding av Nicky; "Hello New York". SHIT!! Vi hadde ikke akkurat kommet oss ut av leiligheten.. Èn hadde ikke engang kommet seg opp av senga. Jeg vil ikke nevne navn, men han het Anders. Vi kom oss ut i gata fort som svint. Planen var å ta pathen(subway) opp til flyplassen, men vi fant ut at det var det ihvertfall ikke tid til nå lenger. Huka tak i en taxi, men sjåføren ville ikke kjøre oss fordi skiftet hans straks var over. Vi fikk tak i en annen taxi, men han skulle ha 80 dollar for turen, noe vi trudde var ran. Planen blei da path igjen. Før vi kom oss til en undergrunnsstasjon fikk Seppo telefon. Damene var kommet igjennom papirmølla og hadde fått bagasjen, kl 13:50! 10 min før de egentlig skulle lande! Aj aj aj. Da måtte vi bare konstatere at slaget var tapt... Et par av oss rusla rundt i skam en halvtimes tid, men en måtte hjem og legge seg igjen. Vil ikke nevne navn, så la oss kalle han Per, men han heter egentlig Anders. Damene kom seg til leiligheten etterhvert, og selvom vi hadde stryki på alt som het velkomsteksamen så ville de allikevel både gi kos og kysse oss! For noen heldiggriser vi er!! Kanskje nok om den første timen nå?? Ok. Hold kjeft Halvard, det er ikke så kjedelig å lese. HEY! Simen! Ikke no ufint. SØY! Resten av Lørdagen gikk med til småtrasking i området og mye hvile pga tidsforskjell. På søndag våkna vi opp til knallvær! Digg! Har ikke hatt mange varme dager her i NY, så vi setter alltid pris på en godværsdag som de nordmenna vi er. Turen gikk til Central Park og etterhvert Battery Park. Mye gåing denne dagen, men var virkelig deilig ute i sola. På mandag stakk vi avgårde på shopping til Woodbury Outlet. 220 butikker 1 times kjøring fra NY. Stusselig vær denne dagen og egentlig litt stusselig salg på outleten, men noe fikk vi da kjøpt oss. Nei, jeg kjøpte INGEN brune ting faktisk. Tirsdag var det skoledag for min del, selvom det er damebesøk er det dessverre en del skolearbeid som må gjøres. Damene var på shopping og sightseeing på Manhattan. Nicky ramla "helt tilfeldigvis" bort i et 3 etasjers M&M shoppingcenter og fikk lurt med seg alle inn dit for å blakke seg på sjokolade og peanøtter. Onsdag! Skoledag igjen for undertegnede, mens Damene,Kjensjord og Seppola dro på museumstur og utforskelsestur. Valget falt på Museum of Natural History eller noe i den duren. Indianere og dinosaurer i vakker harmoni. De var også innom bydelen Little Italy og Chinatown. Torsdag! Denne dagen var jeg avgårde til FAA, Federal Aviation Administration, en tur arrangert av INCOSE, International Council of Systems Engineering. Moro! Fikk kikka på flere fly og helikoptre både utvendig og innvendig. Kikka på en 1,3 million pund tung maskin som simulerte flylandinger, et svært hus hvor de forska på flybranner, en helt nyutvikla software for værmeldinger +++ Var som en godtebutikk for en ingeniørstudent. Damene var på Ground Zero og gåtur rundt store deler av nedre Manhattan. Fredag! Tidlig opp! Denne dagen skulle vi avgårde til Washington DC, eller bare DC som de sier på folkemunne. Hadde bestilt hotellrom på forhånd, men bussbilletter skulle vi ta på sparket på morgenen. Vi var på nettet kvelden i forveien og fant en adresse hvor bussen skulle gå fra. Men.. Ingen buss der. Taxisjåføren som jeg, Nicky og Erlend hadde visste heldigvis om dette, så han kjørte oss til riktig plass. Sjåføren til Monica,Birgit og Anders hadde ikke peiling, så han fant ikke fram før rett før avgang. Den bussen som venta oss var en halvsliten kostemalt buss med en stor kinesisk plakat i frontvinduet. 100 kakletet kinesere utafor bussen og 1 skrikandes sinna kinesisk koordinatordame. Skeptisk.... Togbilletter kostet 72 dollar + tax hver vei, mens bussen kosta $35 tur/retur! Tax trur var jeg et ukjent ord. Kom oss på bussen etterhvert, sovna, og våkna opp i.................. DC!! Johoo! Vi klarte det! Fikk huka tak i taxi, fant fram til hotellet, fint hotell, fine rom og kjempe sol!! Masse gåing resten av dagen. Masse skulle ses. Det Hvite hus med den mørke presidenten, Senatet, det høye spisse monumentet +++. Kjempe fint vær hele dagen, så vi til og med litt farge i ansiktet! DEILIG middag og vin i Georgetown på kvelden. Kjensjord,Birgit,jeg og Nicky fikk også med oss litt av utelivet. Anders fant et sted som hadde livemusikk. Et band bestående av gamle,men fenomentalt flinke soul/jazz/blues musikere. ALLE på utestedet dansa og sang konstant, med unntak av fire nordmenn som lider av til dels firkanta DNA. Vi satt heller og drakk rom og Cola som inneholdt helt motsatt forhold rom/cola enn det vi er vant med fra Norge. God stemning!! På lørdag dro jeg, Nicky, Erlend og Monica tilbake til NY, mens Anders og Birgit skulle være igjen i DC til mandag grunnet familie/slekt besøk i DC. Lørdagskvelden i NY blei nokså fuktig og inneholdt blant annet minicurlingdrikkeleik, heftig tipsing til servitør, tulipangivning til uteliggere, mislykka dansetrinn, stjeling av Ketchup og til dels tvilsomme photo shoots. Vil ikke nevne navn, men Anders Apekatt var det ikke denne gangen. Søndag.. Seeeint opp. Så frisk og rask og trasking rundt i gatene. Jeg og Nicky var ovom Central Park en tur igjen, Times Square og lokalområdet. Mandag.I dag. Skoledag igjen for min del. Jeg satt hjemme og jobba med Ekholdt, Erlend var på skola mens Nicky og Monica stakk ut. Planen var Ellis Island, men fergekøen var så lang at det isteden blei subway til Brooklyn. De var også innom et kjent bakeri for å kjøpe cup-cakes. Mmmmmmmmm sier Nicky. Anne og Håvard kom hjem igjen i dag, de har vært på tur til Miami de siste dagene. Anders og Birgit kom seg også helskinnet hjem. I kveld hadde vi tenkt oss opp i Empire, men køen var nesten endeløs.. Blei heller en tur opp til Times Square i "mørket" og vi fant også fontena som er i introen til Friends. Trudde vi.. Når vi kom hjem fant vi ut at den befinner seg i Warner Bros Studio eller no. Nå er det kvelden! Har blitt seint... Nicky tvang meg til å skrive blogginnlegg.. Håper dere fant det interessant. Mamma, takk for geitost!!! God natt! -Vebjørn- (Pssst!! Og Nicole)

Håvard skader foten

Da vi hadde besøk av gutta i 10 dager var det enkelte ganger det gikk hardt for seg. På St. Patricks day var alle utenom Ekholdt, Kjensjord, Vebjørn og jeg ute å og herjet og lagde New York utrygg. En gang i løpet av dagen klarte Håvard på mirakuløst vis å trå over. Han skulle hoppe på ryggen til Dag Jostein, men DJ ville tydeligvis ikke det så Håvard ramlet halvt på DJ og halvt på yttersiden av sin ventre fot. Det førte til ett stykk klumpfot.Vi har dessverre ikke film av det, men her er iallefall det han prøvde på denne linken.

Håvard er jo ekstremsportmann og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. Derfor fortsatte han kvelden som alle andre. Dagen etter, da følelsene begynte å komme tilbake, var det en person i leiligheten som hadde en smule vanskeligheter med å gå. Ekholdt og jeg spiller fotball og har hatt og sett mange ankelskader så vi kunne lett se at dette var snakk om en kraftig overtråkk og kanskje et strekt leddbånd.

Deretter startet operasjon lege og krykker. At USA er et spesielt land når det kommer til skader er det ingen tvil om. På Stevens er det en egen sykestue som Håvard gikk til. Her brukte sykepleierenhalvparten av tiden jeg hadde brukt på å undersøke foten hans. Hun konstaterte at det ikke var brudd og sa han kunne gå til en pediatrist for å få krykker. Her i lander har det seg sånn at man må ha KRYKKELAPPEN for å få krykker, noe Håvard ikke har. Han var derfor ikke kvalifisert for å gå på krykker. Hun kunne ikke anbefale en lege heller og sa at dette var noe forsikringsselskapet måtte anbefale. etter en lang dag med gåing/hinking, samtaler med taxisjåfører og sykepleiere og telefoner med forsikringsselskapet tok Håvard turen hjem og konstaterte at det er vesentlig bedre å bli skadet eller syk i hjemlandet Norge.

Hipp hurra for gode systemer! - Erlend

De siste ukene her i NY

Nå kommer innleggene på løpende bånd her... NOT. Vi er rett og slett dårlige med beskrivende tekster om hva vi gjør her i New York. Vi har nok mistet litt spirit men vi kan skylde på at vi har mye skole om dagen. Anyway, etter Orlando kom vi hjem til fullt hus. Simen, Halvard og Dag Josten som studerte her i fjor var på besøk og de hadde klart å få med seg Marius også som har gått ingeniør på Hibu. Vi var altså 10 stykker her i leiligheten i 10 dager og to stykker sov i stuen så alle forstår at det ikke var altfor mye albuerom. Gutta kom litt ubeleilig fordi 4 av oss hadde mid term exams uka etter så vi var ikke så ivrige på festing og denslags, men la ingen demper på festene. På tirsdag 17. mars var det St. Patrics day som er Irland sin nasjonaldag. Siden annenhver bar er irsk var det lett å regne ut at det ville være mange folk ute i gatene. Fra kl 11 og utover var gatene fulle av grønnkledde mennesker som feiret og koste seg. Den årlige paraden gikk langs 5th avenue med korps, sekkepiper, kilt og major Bloomberg. Den mannen er med på alt som skjer. Etter vi hadde sett på folkelivet en stund dro Vebjørn, Ekholdt, Kjensjord og jeg til skolen for å lese til eksamen mens resten av gutta startet feiringa. St. Patrics day er den største utedagen i året i USA så det var stinn brakke i alle barer hele dagen. Resten av oppholdet til gutta gikk mye i handling, shopping og handling. De reiste på søndag litt reduserte etter en sykt morsom lørdagskveld. Uken etter var det System Thinking på Ola Gustav og Håvard så de var på skolen hver dag fra morgen til ettermiddag. Det var første gang noen har stått opp så tidlig flere dager på rad siden vi kom til USA. Denne uken jobbes det hardt med prosjektoppgaver for å slippe å ha så mye å gjøre de neste to ukene. På lørdag kommer Monica, Birgit og Nicole flyvende fra Norge og skal være her i 2 uker. For dere som ikke vet hvem det er så er det kjærestene til meg, Kjensjord og Vebjørn. Anne som er kjæresten til Håvard kommer og, men hun har vært her før og kommer nå tilbake. Det blir godt å få sin kjære på besøk etter 3 måneder på skype, telefon og msn. - Erlend

Orlando

Surprise!! Hvem hadde trudd at det noen gang kom til å bli oppdatering på bloggen igjen?? Mye som har skjedd siste tida, så bloggskriving har ikke vært helt prioritert. Man må liksom komme litt i skrivehumør for å gidde, og det humøret har tydeligvis vært litt fraværende for flere av oss siste tida. Kan ikke love noe langt blogginnlegg i dag heller, trur ikke spiriten er helt på topp. Uansett, nok tomsnakk. Lets get down to business. Forrige uke tilbrakte alle unntatt Håvard tiden i Florida, rettere sagt Kissimmee, en liten by rett utafor Orlando. Hadde spring break fra skola, så vi var litt keen på noen dager med sol og varme istedenfor kulda i NY. Fløy nedover på Lørdagsmorgenen og ankom Orlando på ettermiddagen. Da måtte vi få leid oss bil, noe vi klarte bra. Fikk et tilbud om å leie en Jetta for $550, noe vi gikk for. Det viste seg etterpå at de ikke hadde flere Jettaer igjen, men de hadde en Pathfinder som vi kunne få for samme prisen. Det var heeelt greit for oss, da en pathfinder har en smule mer plass enn en Jetta. Kom oss på veien og fant etterhvert utleiekontoret hvor vi henta nøkkel. Etter mer kjøring som blant annet inneholdt x-antall lyskryss som var vanskelig å se fordi det er glorete neonlys og andre lys OVERALT kom vi til slutt fram til huset. Florida er Amerikansk med evig stor A, noe man også skimter når man ser på huset vi bodde i og husa rundt. Minna oss litt om Wisteria Lane fra frustrerte fluer. Dagen etter dro vi av gårde til Cocoa Beach , den nærmeste stranda fra Orlando. Fint vær og fin temperatur i vannet. Undertegnede pleier å være like glad i varme som Mugabe er i demokrati, men jeg klarte meg overraskende bra syns jeg. Var ålreit å få litt sol på kroppen. På kvelden blei det litt festing og etter hvert også bading i bassenget ved huset, noe Kjensjord fortsatt har bevis for i panna. På mandag kjørte vi inn til Orlando og kikka oss litt rundt der, men hadde ellers en relativt rolig dag. Tirsdag stakk Anders, Anders og Erlend på Universal Studios, mens jeg og Ola var hjemme og slappa av. På onsdagen bar det av gårde mot havet igjen, denne gang den velkjente Daytona Beach. Der var parkeringa like godt på sjølve stranda, og det cruisa biler fram og tilbake hele tida. Var en stakkar som blei kjørt over på stranda også, noe Ola og Ekholdt var vitner til. Torsdagen var en rolig dag hjemme, da vi til og med fikk gjort til skolearbeid innimellom bassengbesøka. På fredag var et par av oss keen på å teste go-kart, noe som skulle vise seg å bli en parodi. Å kalle det vi kjørte for go-karter er egentlig et hån mot go-karter. Det var noe rakleverk uten like som gikk i ufattelige 30km/t på en bane som holdt en fantastisk luguber standard. Kjensjord gadd bare å kjøre halvparten av rundene han hadde krav på, mens jeg og seppo holdt ut til the bitter end. Man måtte faktisk stoppe hver runde sånn at en kar kunne rive av en lapp frå et bånd man hadde rundt håndleddet for å holde orden på antall runder. Horribelt ræva opplegg. Var mer spennende å se på alligatorene de hadde i bassenget enn å kjøre ”go-kart”, selvom alligatorene var mindre enn de beryktede Stord-krokodillene. Resten av dagen blei tilbrakt hjemme rundt bassenget og litt oppi bassenget. På lørdagen var det tidlig opp for å komme oss av gårde til NY igjen. Der venta det storfint besøk fra Norge, bestående av Halvard, Simen, Dag Jostein og Marius. Nå har klokka blitt mange, så får heller skrive mer om besøksuka en annen gang. Takk for nå. -Vebjørn-

Skitur

I helgen var vi på årets eneste skitur med skolen. Turen var booka for flere uker siden og 6 norske ”eksperter” var meget positive med tanke på endelig å få litt snø under føtter, ski og brett. Vi som reiste var Håvard og jeg sammen med Levi, Even, Arne og Magnus fra leiligheten i New Jersey. En nesten full buss med 6 nordmenn, 2-3 amerikanske par og en flokk indiere. Etter å ha fylt ut et par forms som alt i alt bare sa at at vi skulle oppføre oss og ikke skulle saksøke skolen, bar turen mot Poconos og Snö Mountain. Den norske trua på gode skiforhold forsvant litt da vi møtte regn på vei oppover i bussen, men moralen holdt stand, da vi resonerte oss til at ”worst-case” var en dag i bassenget på hotellet ”med tilbehør”. Til alles overaskelse våknet vi opp til strålende sol, og knall påskevær. En ”continetal breakfast” ble inntatt i et stort savn etter ordentlig norsk grovbrød. At amerikanere virkelig klarer å leve på slikt kosthold er for meg like underlig som meningen med livet. En velkjent gul skolebuss ble testet ut mot fjellstigningene. På tur oppover spurte reiselederen om hvor mange som ikke hadde brukt ski før, og en flodbølge av hender gikk gjennom bussen, men stoppet brått ved oss på siste rad. Etter enda et par forms fikk vi utdelt ski og brett. Skiheisteknologien med heiser som blir hektet av wiren hadde tydeligvis ikke kommet til dette skistedet, så heisene gikk ikke særlig fort, men godt selskap, en liten lommelerke med whiskey, solskinn og påsketemperatur gjør det meste til en bra opplevelse. Føret var hardt og isete, men ble oppkjørt utover dagen, så forholdene var alt i alt ikke så verst. Til lunsj ble det BBQ burger og par-tre-fire pitchers med øl på deling, til den nette sum av $23 per pers, langt under prisene i NY. Siden det var herlig vær ville vi ”gærne nordmenn” sitte ute i sola, men dette var veldig uvanlig for betjeningen så vi måtte først få serveringen innendørs, for så deretter selv bære det ut i sola. Inne var det fullt av folk, men ute var det ikke en sjel, i total motsetning til hjemme i Norge. Etter skidagen var over avtalte vi å møte flokken med indiere til felles middag og stifte bedre bekjentskap. Etter et par timer i basseng og boblebad møtte vi opp med våre nye venner, og tok turen mot Scranton. Vi endte opp på en liten lokal grill med veldig god mat. Etter et par øl og pizzabiter tok vi turen mot den største klubben i byen. Her var det tydeligvis dresskode så siden vi hadde med et par hipphopper måtte vi diskutere litt med vakta før vi fikk klarsignal. Denne dealen gikk likevel i vasken da et par av oss ikke hadde med gyldig ID, altså førerkort eller pass. Vi ble så henvist til en lokal karaokeklubb et stykke unna som viste seg å være like døvt som vi trodde, så turen bar tilbake til hotellet etter en øl. Dagen etter var det på nytt opp i bakken. I dag skulle alle teste brett, inkludert Magnus og Arne som var nye på brett… Håvard var instruktør og gjorde sitt ytterste for lære et par rookies å stå. Arne holdt ut en tur, men da var alle musker i kroppen brukt opp og møre så han byttet til ski. Magnus holdt ut nesten hele dagen, men etter en tur i de mørkere løyper ble også den kroppen banka, så brettet hans ble også byttet ut med ski. Et kjent begrep innen skisport er offpist, dette begrepet har en helt annen betydning i denne bakken da det var kun var snø i bakken. Det måtte likevel testes hvordan dette var å kjøre off-pist i USA, og det gikk over all forventning… på gress.. Bussen gikk så tilbake til New Jersey, og samtlige var veldig fornøyd med endelig å fått snø under brett og ski, blitt kjent med mange nye folk, fått frisk luft i lungene, og de fleste kroppene er uten varige mén. - Anders K

Uka som gikk

Forrige uke skjedde det ikke så forferdelig mye. Det var greie temperaturer, men de varierer veldig og vinden kommer og går som den vil, som alltid. Til tider var det ekstremt kaldt men plutselig var det ikke nødvendig med jakke... Det ligner på tidlig vårvær, men i natt snødde det mer enn det har gjort siden 2006 så nå er alle gutta klar for 20 grader og sol i Orlando. Forresten så har de stengt skolen i dag pga snøen, men snømengdene er ikke i nærheten av det som er i Norge nå om dagen. Disse amerikanerne altså... Ukedagene gikk for det meste i skole og trening, mens Ekholdt hadde besøk og var da på seightseeing. De besøkte Empire State Building, Statue of Liberty, Chrysler Building og andre fine, flotte bygg og områder i New York. På torsdag stakk vi etter skolen ut på Pete´s Tavern som er kjent for skikkelig Cowboy Steaks og flere TV-serier. Seinfeld er en av TV-seriene som har spilt en scene/episode der. Det var mange bilder av kjendiser på veggene som hadde besøkt stedet og maten var god selv om ingen av oss var i Cowboy-humør. Det ble med en øl og noen kyllingvinger på de fleste. I helgen gjorde vi lite. Det gikk i avslapping og litt butikktitting på oss 4 som var igjen. Kjensjord og Håvard var på skitur som dere kan lese om i et annet innlegg. For tiden er jeg blitt forkjølet. Vebjørn har hatt en lengre periode med hosting og snørr og nå har jeg overtatt, men jeg hører hosting og nysing i gangene så jeg tror ikke jeg er alene om det. Skal bli veldig veldig godt med sol i Orlando i Florida! Samtidig vil jeg oppfordre alle som leser på bloggen om å kommentere mer. Det er mer inspirerende og skrive når man får kommentarer og tilbakemelding =) - Erlend

Kronprinsen på Webster Hall

På lørdag tok Håvard, Kjensjord, Pål og jeg turen på klubb for første gang siden vi kom hit og klubben var Webster Hall. Vi hadde fått vite av noen i klassen at denne klubben var verdt å stikke på og det fant vi og ut at den var. Vi tok alle på oss skjorte og fine sko og trasket ned 3rd avenue. Det var en smule dyrt å komme inn, men det var òg forståelig siden det var 4 etasjer og hver etasje hadde sin type musikkstil. Etter vi hadde utforsket utestedet, fant Kjensjord ut at vi måtte komme oss opp på VIP-scenen. I 3. og halve 4. etasje var det live DJ og innleide dansere som sto på en scene. Bak dem satt det, etter det vi kunne se, utvalgte mennesker og foran dem sto en vakt på størrelse med oss 4 til sammen. Måten vi skulle komme oss forbi vakten på var å la han tro at jeg var kronprins av Norge og de andre 3 var mine livvakter. Etter vi hadde øvd litt gikk vi med høy brystkasse mot vakten, Anders først, så jeg, deretter Pål og Håvard. Anders gikk rett bort til vakten og sa: He´s the crown prince of Norway, please let him through! Når vakten ikke hørte gjentok Anders det han sa like bestemt og vi spaserte glatt forbi. Vi tok plass på scenen med god utsikt over hele utestedet, men etter en liten stund synes de andre at det ble litt kjedelig å bare late som om de var livvaktene mine så vi fant ut at vi måtte gjøre noe ekstra. Kjensjord gikk da bort til vakten og ba han skaffe oss en flaske champagne. Først ba vakten oss om å kjøpe selv, men Anders var bestemt og ba han skaffe oss en servitrise og etter noen minutter kom hun. Servitrisen kom mot meg, men Håvard og Anders gikk til siden og sperret veien for henne. Det måtte ikke komme noen uønskede til kronprinsen av Norge. Anders bestile champagnen og reddet lommebøkene våre vet å bestille en "Cheap champagne to keep a low profile", men det ble gode $280 til slutt. I mellomtiden hadde jeg startet dansingen og fortalt at jeg var kronprins av Norge. Alle gikk fem på og damene var rimelig ivrige på alle oss 4, men vi sa at vi ikke fikk lov å gi fra oss noen informasjon. Det ble god stemning når champagnen kom og jeg var den første som fikk et glass og deretter damene. Til slutt tok livvaktene seg et glass mens de fortsatt passet på meg. Siden alt hadde fungert så bra fram til dette punktet måtte vi prøve å se hvor lang vi kunne dra den, så vi spurte vakten om han kunne få noen til å hente jakkene våre, men når dette ikke gikk sa vi hade til bekjentskapet på scenen og hentet jakkene våre selv med et stort smil om munnen. Vi kommer nok til å ta turen til Webster Hall en gang til, men det blir nok uten kronprinsen neste gang. Vi har hverken nerver eller råd til en slik kveld igjen... - Erlend