Håvard er jo ekstremsportmann og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. Derfor fortsatte han kvelden som alle andre. Dagen etter, da følelsene begynte å komme tilbake, var det en person i leiligheten som hadde en smule vanskeligheter med å gå. Ekholdt og jeg spiller fotball og har hatt og sett mange ankelskader så vi kunne lett se at dette var snakk om en kraftig overtråkk og kanskje et strekt leddbånd.
Deretter startet operasjon lege og krykker. At USA er et spesielt land når det kommer til skader er det ingen tvil om. På Stevens er det en egen sykestue som Håvard gikk til. Her brukte sykepleierenhalvparten av tiden jeg hadde brukt på å undersøke foten hans. Hun konstaterte at det ikke var brudd og sa han kunne gå til en pediatrist for å få krykker. Her i lander har det seg sånn at man må ha KRYKKELAPPEN for å få krykker, noe Håvard ikke har. Han var derfor ikke kvalifisert for å gå på krykker. Hun kunne ikke anbefale en lege heller og sa at dette var noe forsikringsselskapet måtte anbefale. etter en lang dag med gåing/hinking, samtaler med taxisjåfører og sykepleiere og telefoner med forsikringsselskapet tok Håvard turen hjem og konstaterte at det er vesentlig bedre å bli skadet eller syk i hjemlandet Norge.
Hipp hurra for gode systemer!
- Erlend
Oj!! Eller som Vebjørn ville ha sagt det: Det ser ut som rene Imingen! God bedring.
SvarSletthilsen mamma Anette
Hehe, man skal ikke sa veldig langt vekk, for man skjonner at vi har det ganske enkelt hjemme i Norge, after all.. ;)
SvarSlett