Kronprinsen på Webster Hall

På lørdag tok Håvard, Kjensjord, Pål og jeg turen på klubb for første gang siden vi kom hit og klubben var Webster Hall. Vi hadde fått vite av noen i klassen at denne klubben var verdt å stikke på og det fant vi og ut at den var. Vi tok alle på oss skjorte og fine sko og trasket ned 3rd avenue. Det var en smule dyrt å komme inn, men det var òg forståelig siden det var 4 etasjer og hver etasje hadde sin type musikkstil. Etter vi hadde utforsket utestedet, fant Kjensjord ut at vi måtte komme oss opp på VIP-scenen. I 3. og halve 4. etasje var det live DJ og innleide dansere som sto på en scene. Bak dem satt det, etter det vi kunne se, utvalgte mennesker og foran dem sto en vakt på størrelse med oss 4 til sammen. Måten vi skulle komme oss forbi vakten på var å la han tro at jeg var kronprins av Norge og de andre 3 var mine livvakter. Etter vi hadde øvd litt gikk vi med høy brystkasse mot vakten, Anders først, så jeg, deretter Pål og Håvard. Anders gikk rett bort til vakten og sa: He´s the crown prince of Norway, please let him through! Når vakten ikke hørte gjentok Anders det han sa like bestemt og vi spaserte glatt forbi. Vi tok plass på scenen med god utsikt over hele utestedet, men etter en liten stund synes de andre at det ble litt kjedelig å bare late som om de var livvaktene mine så vi fant ut at vi måtte gjøre noe ekstra. Kjensjord gikk da bort til vakten og ba han skaffe oss en flaske champagne. Først ba vakten oss om å kjøpe selv, men Anders var bestemt og ba han skaffe oss en servitrise og etter noen minutter kom hun. Servitrisen kom mot meg, men Håvard og Anders gikk til siden og sperret veien for henne. Det måtte ikke komme noen uønskede til kronprinsen av Norge. Anders bestile champagnen og reddet lommebøkene våre vet å bestille en "Cheap champagne to keep a low profile", men det ble gode $280 til slutt. I mellomtiden hadde jeg startet dansingen og fortalt at jeg var kronprins av Norge. Alle gikk fem på og damene var rimelig ivrige på alle oss 4, men vi sa at vi ikke fikk lov å gi fra oss noen informasjon. Det ble god stemning når champagnen kom og jeg var den første som fikk et glass og deretter damene. Til slutt tok livvaktene seg et glass mens de fortsatt passet på meg. Siden alt hadde fungert så bra fram til dette punktet måtte vi prøve å se hvor lang vi kunne dra den, så vi spurte vakten om han kunne få noen til å hente jakkene våre, men når dette ikke gikk sa vi hade til bekjentskapet på scenen og hentet jakkene våre selv med et stort smil om munnen. Vi kommer nok til å ta turen til Webster Hall en gang til, men det blir nok uten kronprinsen neste gang. Vi har hverken nerver eller råd til en slik kveld igjen... - Erlend